"Fri programvare" er dataprogrammer som gir brukeren muligheter fremfor begrensninger. Mens produsenteide programmer begrenser brukerens muligheter, gir fri programvare flere viktige friheter:

1. Frihet til å bruke programvaren slik du ønsker
2. Frihet til å kopiere programvaren og gi den videre til hvem du vil
3. Frihet til å studere hvordan programmet er bygd opp samt endre og forbedre det
slik at det passer dine behov bedre
4. Frihet til å gi din forbedrede versjon videre til andre – så lenge også de får nyte
de samme frihetene som deg

Dette betyr i praksis at fri programvare også er gratis. Men det er som oftest ikke det viktigste. Frihetene brukeren får, betyr mer for kostnadene i det lange løp enn at lisensene er gratis.

Det sirkulerer en del andre relaterte begreper, som "åpen programvare", "åpen kildekode" og "frivarer" (engelsk freeware). Mens "freeware" betyr gratis programvare, gir altså fri programvare så mange flere og viktigere friheter.

Når begrepet "åpen kildekode" (engelsk open source) blir brukt, skaper det en avstand til de mange som ikke vet hva "kildekode" betyr. Kort forklaring: Mennesker skriver programvare i ulike programmeringsspråk. Dette er kildekoden som så blir oversatt til maskinkode slik at datamaskinen kan kjøre programmet. Maskinkoden er ikke forståelig for mennesker. Og uten kildekoden får du ikke modifisert programmet.

Åpen kildekode betyr at du har tilgang til kildekoden og kan endre denne. Det finnes også programvare der kildekoden er tilgjengelig uten at du har frihet til å gjøre hva du ønsker med den. Et eksempel er Microsofts "shared source". Dette regnes ikke som åpen kildekode i f.eks. EUs definisjon.

"Åpen programvare" og "åpen kildekode" blir ofte brukt som synonymer til fri programvare. Ordet "åpen" har blitt et moteord i IT-bransjen, men ordet "fri" gir et mer dekkende bilde av rettighetene til brukerne.

En lisens er ikke synonymt med penger slik vi har blitt vant til fra de store leverandørene. Lisens betyr ganske enkelt hvordan du har rett til å bruke programmene. Det finnes flere frie lisenser. Den viktigste av disse er GPL (GNU General Public License) som bl.a. operativsystemet Linux er lisensiert under. Programvare som slippes under en fri lisens, gir to klare fordeler:

1. En mer naturlig og rettferdig kostnadsfordeling ved utvikling
2. Kontrollen flyttes fra produsenten til brukeren

Dersom du bruker produsenteid programvare, kan du oppleve at den versjonen du bruker ikke lenger vedlikeholdes. Du må kjøpe oppgraderinger for å opprettholde sikkerheten i systemet. På denne måten låses du til programvareleverandøren.

Ta eksempelet med en kunde som kjøper et publiseringssystem fra en leverandør. Programvaren er produsenteid. Kunden er låst til denne ene leverandøren. Etter en stund går leverandøren konkurs. De som kjøper konkursboet er ikke interessert i å bringe publiseringsløsningen videre. Kunden tvinges til å bytte system, et dyrt skifte som ikke var budsjettert. Dersom kunden hadde valgt et publiseringssystem under en fri lisens, kunne han gått til en leverandør som ikke var konkurs og bedt de ta over videreutviklingen.

I vitenskapens historie har det meste vært åpent og mulig å bygge videre på. Tenk deg hvordan det ville vært om Albert Einstein ble konfrontert med at Newtons gravitasjonsteori var patentert. At Einstein måtte betale en betydelig sum bare for å lese teorien for så å kunne videreutvikle den. En fattig student ville ikke ha råd til det. Han måtte rett og slett starte på nytt – sette seg under et epletre og vente på at et eple skulle treffe hodet hans. I en slik verden ville vi ennå ikke hatt en mann på månen. Newton sa selv at han aldri ville kommet så langt uten å ha stått på skuldrene til giganter. Gigantene han refererte til, var de store greske filosofene.

Fri programvare fremmer konkurranse og fjerner muligheten for monopoler i programvareindustrien. Den setter brukerens rettigheter i fokus og fjerner de tradisjonelle bindingene som leverandøren har overfor sine kunder. Fri programvare senker terskelen for bidrag til utviklingen og til å ta programmene i bruk. Den fremmer lokalt næringsliv og innovasjon. I tillegg skaper den raskere vekst i IT-industrien da alle står fritt til å bygge videre på det andre har laget.

For det første er terskelen for å ta i bruk programvaren meget lav ettersom den normalt er fritt tilgjengelig og gratis. Dette gjør at det er lettere å oppnå en større brukermasse. Brukere vil ønske seg ny funksjonalitet. En del av brukerne vil selv bidra i utviklingen. Andre vil betale utviklere for å implementere ny funksjonalitet. Dette betyr at tid og penger settes inn der forbedringer er ønsket av brukerne. Kostnadene fordeles på de som vil ta dem. De typiske kostnadene vi ser i store programvarehus som leverer lukket programvare blir kuttet: markedsføring, lønn til medarbeidere når de ikke er produktive, overskudd til aksjonærene etc.

En annen erfaring er at produsenter av lukket programvare tenderer til å fungere som skatteinnkrevere av lisenspenger. Leverandører av fri programvare lever derimot av utviklingsoppdrag og support. De blir ofte mer kunde- og serviceorienterte.

Forskjellen ligger i å først ta kostnadene ved utvikling av programvare for deretter å kreve inn lisenser ved salg, kontra å utvikle programvaren etter hvert som kravene til funksjonalitet melder seg. Det kan være lettere å treffe kunders behov med den siste modellen.

Dersom du velger en lukket proprietær IT-løsning, frasier du deg mye kontroll. Du betaler gjerne årlige lisenser uten å vite om leverandøren vil beholde dagens prisnivå i fremtiden. Du blir bundet til én leverandør, det blir dyrt å skifte.

Velger du å bruke fri programvare som Linux i dine systemer, beholder du selv mer kontroll. Du slipper lisensjaget. Du er ikke lenger prisgitt hvordan en leverandør ønsker å videreutvikle systemet.

Dersom du får utviklet et skreddersydd IT-system, kan du velge å slippe dette under en fri lisens. Dette gjør at også andre får gleden av programvaren. Andre utviklere kan programmere videre på løsningen. Slik videreutvikling vil komme deg til gode – uten at du betaler for det. Fri flyt av programvare betyr at ingen behøver å finne opp hjulet på nytt.

FreeCode kjenner den frie programvareverden. Vi vet hvilken programvare som vil passe dine behov, enten det er Linux som operativsystem, Apache som webserver eller MySQL som databaseløsning. Vi gir deg oversikten, kontrollen og tryggheten. Dersom dine behov ikke kan dekkes av allerede eksisterende løsninger, skreddersyr vi systemet for deg. Du låser deg ikke til oss eller andre, men beholder friheten.